Nedre Bakklandet 34a og b eksisterer ikke lenger, men er nå en del av "Indre kvartal" med adresse Nygata 11.
Bildet er tatt i januar 2012 (Foto: Espen F. Eid © )

Følgende tekst er lett omskrevet og basert på Halfdan Johnsens biografi. Halfdans datter Brit J. Aune tok vare på denne etter at faren døde. Hans Marius Johansen fikk digitalisert fortellingen rundt 1995. Trond Arve Håkonsen har delt tekst og bilder med Bakklandet info. Trond Arve er sønn av Wera, Halfdans barnebarn.

Halfdan Gunerius Jentoft Johnsen ble født i Hemmingsjord, Sørreisa i Troms i 1891. Han dro tidlig på sjøen. 12 år og 2 måneder gammel som kokk med et notlag fra Sørreisa. Det var ikke fiske og sjøen som skulle bli Halfdan’s virke. Han ville bli håndverker og prøvde baker-faget på Hemmingsjord, og var innom snekkerlære på Finnsnes. Med et notlag fra Kristiansund prøvde han storsildfiske på Sunnmøre, før han endte opp i Trondheim. Her begynte begynte i lære i smia hos Skrøder og Myr Vognfabrikk øverst i Vollabakken, og leide et rom hos slakter Hoem i St.Olavs gate.

Halfdan tjente 6,50 i uka, men betalte 5 kroner for losji
og klesvask. Gertru var husholdersken hos slakter Hoem, og vasket og reparerte klær for Halfdan. Det var harde tider, ingen varme på rommet, men en parafinlampe til lys, og den måtte brukes minst mulig. Gertru fyrte i ovnen i kjøkkenet om morgenen, og smurte matpakke og ordnet et spann med kaffe. Hun ble som en mor for Halfdan.

Halfdan sluttet hos Skrøder og Myr på høstparten i 1909. Kunne ikke få lærekontrakt hos dem, og lønnen var lav. Han startet da på Eriksens Mek. Værksted på Øvre Baklandet, rett ved siden av forhenværende Trondhjems Jernindustri. Han fikk en timelønn på kr. 0,25 øre, som var adskillig bedre enn hos Myr. Der var det kombinert smie og kjelsmie, og han fortsatte der til læretiden var omme i 1912. Eriksen satset for tøft og gikk konkurs. Berge Maskin overtok verkstedlokalene der, men da hadde Halfdan han fått seg jobb som smed og reparatør på Ila

Smelteverk.
I 1920‐21 ble nesten alle Verkstedfolk samt endel kontorfolk sendt ut til Trollberga på anleggsarbeid på grunn av eftervirkninger fra krigen i 1914 ‐ 1918. Det blev bevilget beløp fra kommunen og staten for å lindre den verste nød blant befolkningen (Nødsarbeide). Det var en broget skare. Kontorister, butikkbetjening, disponenter, og for ikke å forglemme jernarbeidere, snekkere, kort å godt nærsagt folk fra alle bransjer, for det var en elendig tid. Halfdan kom i et lag på seks mann. Han fikk en gammel svenske som hette Karlson til bas. Han var flink til å ta ut fjell. Halfdan husker han og en annen kar ble sendt opp på fjelltoppen straks utenfor tunellen som var utminert før de begynte med jobben. Fire mann ble sendt opp på toppen. De måtte henge i tau for fjellet gikk stupbratt ned i sjøen. Dernest kom Karlson med formaninger. Først la han innpå en veldig ladning med Snus. Så kom det: "Nu får dere inte ramla inte", "festa tauet godt".

Nedre Bakklandet 34b og Nedre Bakklandet 36, og 38 på andre siden av veita. Ser ut som varm sommer, med mange viduer åpne i andre etasje i nr. 36. Ser ut som om en politimann har tatt en pause fra patruljeringen også....
(Foto: Ukjent Kilde: Trond Arve Haakonsen)

Wera er datter av Odd og Jenny (f. Grønning fra Trondheim), og Odd er sønn av Halvdan og Marta Jørgine (f. Jørgensen fra Ottersøy). (Foto: Ukjent, årstall for bildene til høyre ca. 1940, Kilde: Trond Arve Haakonsen) I bakgrunnen kan vi se at det var en kiosk i Nedre Bakklandet 45. Adressebok fra 1940 sier at både Bakklandet Brom og A.Larsen Frukt og Tobbakksforetning holdt til på denne adressen

Halfdan satset videre på sin arbeidserfaring, og startet Baklandets Mek. Verksted. Han fikk da leie en 2 etasjers murbygning Nedre Bakklandet 34B og gjorde om til smie og verksted. Etter tre måneders omkalfatring var smien klar. Vi skrev da 1932. Hans første oppdrag var 100 stk vinkeljernknekter som skulle bli benker til Badet i Ilsviken. Halfdan fikk god assistanse fra sin gode venn og kammerat rørleggermester Ingmar Iversen. Han skaffet mange jobber og hjalp Halfdan med anskaffelse av et Acetylen skjære‐og sveiseapparat i det han stilte seg som garantist for kostnadsbeløpet for apparatet hos Albert E. Olsens Maskinforretning i Fjordgaten.
I sitt verksted produserte Halfdan det som det måtte være behov for. Hans første bestilling kom fra Trondheim Kommune. 200 knekter for badebenker til Ilsviken Sjøbad. Det ble en god start. Dernest ble det en hel del bilreparasjoner så som nye fjærlag, beslag for lastebiler, karmer, samt oppretting av skjermer. Den tid var det ikke deler å få fra forretningen som solgte biler. De måtte gjøres fra Smieverksted. Siden ble det Bygningsbeslag for murmestere og byggmestere, og brekkjern og beslag til jernvareforretningene.. Trappegelendre, balkonggelendre, smijernsporter og forbindingsjern. Smijernsporter ble levert til Aasen kirkegård og Hegra Kirkegård. En til Kaptein Valen i Lillegårdsbakken 30 med lykter på festestolpene, en til kontorsjef Klaus Evensen i Vestoppfarten.

I intervju med Arbeider-avisa like før hans 85-årsdag sier Halfdan blant annet: «Verkstedet gikk bra det, og ga utkomme til min familie med åtte barn. Jeg drev med dette helt frem til 1965 da bena slo klikk. I april 1974 fikk jeg så plass på aldersheimen, og her har jeg det så godt som jeg vel aldri har hatt det, god mat, godt stell og med en hobby som jeg er glad i» (Smijernsarbeid med smykker, rammer for speil og andre dekorasjoner).

Det fremstår noe uklart hva som var 34a og hva som var 34b. Bakklandet.info tror det er som markert på bildet, men det er usikker informasjon. (Foto fra "1881 Kart" Historiske bilder, og Trondheim adressebok fra 1937)

Kilde: Jonas Chr. Richter. "Det gamle og det nye Trondhjem

De fire "aktionærer" som startede Bakklandet Støberi & Mek Verksted. med kireklokker støpt for Lademoen Kirke. Ca. 1905 (Foto: Erik Olsen) Kilde: Jonas Chr. Richter. "Det gamle og det nye Trondhjem"

undergaaet forøvrigt store forbedringer. For tiden beskjæftiger værkstedet paa Baklandet ca. 50 mand, som fordeles paa følgende afdelinger: Støberi, Modelværksted, Smedje samt kombineret Maskin- og Dreierværksted. Skibsværftet i Ilen, som iigeledes er forsynet med elektrisk kraft for maskiner og ophaling af fartøier, beskjæftiger for tiden ogsaa 50 Mand. Skibsværftet har ophalingsbeddinger for skibe indtil 150 Tons. Der ude udføres fortiden 2 store dampskibsreparationer.
Firmaet er meget bekjendt for sine kirkeklokker, som er en specialitet. Saaledes er i den sidste tid leveret 2 store kirkeklokker til Lademoens Kirke, vægtig ca 1200 kgr. tilsammen, og er nu tillige overdraget leverancen af lignende klokker til

Verkstedets forrige indehaver U. Wisløff gik konkurs i aaret 1903. Umiddelbart efter driftens indstilling startede 4 af Hr. Wisløffs funktionærer aktieselskab for at leie værkstdet og fortsætte med driften af samme. — Bogholder J. G Faanes, Snedkerformand H. O. Waade, Støberiformand J Nilsen, Former A. Nergaard. Man begyndte da med 13 Mand.
Frå Iste November samme Aar overtoges Værkstedet med Maskiner, Modelsamling, Tegninger samt Inventarium forøvrigt.
DRIFTEN I TIDSRUMMET 1903—1905.
Driften har i disse 2 Aar gaat stadig fremover, i værkstedet er saaledes indlagt elektrisk lys og kraft — og værkstedet har

Arbeidsstokken ved Baklandets Støberi og Mekaniske Værksted. Bildet er tatt på begynnelsen av 1900-tallet, før 1916. (Foto: Erik Olsen) Kilde: Kildenet.no (Bildet er tatt fra nord mot sør. )

Aalesunds nye Kirke. Forøvrigt leveres alslags støbegods for fabrikker, skibe og bygninger, udfører almindeligt jern- og metalarbeide, reparation af damp- og seilskibe, bygning af prammer etc.
Selskabets Aktiekapital er nu 6000 Kroner, fuldt indbetalt Bestyrelsen bestaar af D'Herrer J. G. Faanes og H. O. Waade; den førstnævnte indehar Selskabets Prokura.
Kilde: Jonas Chr. Richter. "Det gamle og det nye Trondhjem"

Bakklandet Støberi og Mek Verksted hadde lokaler i Nedre Bakklandet 34a og Bakklandets Nygate 11-15. Bedriften ble nedlagt i 1926, Kortman overtok lokalene. Kilde: NTNU Ubit

Nedre Bakklandet 34a, 9.februar 1989 (Foto: Ukjent) Kilde: Trondheim Byarkiv

Nedre Bakklandet 34b, 9.februar 1989 (Foto: Ukjent) Kilde: Trondheim Byarkiv