Historie og litt til….
Bakklandet omtales feilaktig som "gamle Trondheim". Den opprinnelige og eldste delen av Trondheim, er på Kalvskinnet. Der var de første bosettingene.
På midten av 1600-tallet kom de første bygningene på Bakklandet, og Trondhjems første forstad vokste frem. Årsaken til fremvekst av bydelen var flere. Nidelva, nærhet til sentrum og teglverket var viktig for utviklingen. Håndverk, handel og industri har preget bydelen fra 1800-tallet.
Krig og brann preget de første årene, og forbindelsen over elven var bare fra Elgeseter og Ila. Den første Bybrua kom først i 1685, og den hadde stor betydning for videre utvikling av bydelen.
Det ble letter å frakte varer inn til byen, og det åpnet for mer handelsvirksomhet.
En periode var skip som la til på Bakklandet fritatt fra toll som ble pålagt på andre siden av elva.
Brannforordingen i byen, gjorde det også enklere å velge Bakklandet som anløpssted.
I 1708 ble det bestemt at Bakklandet skulle høre til Strinda fogderi, og først i 1846 ble det innlemmet som en del av Trondheim.
Bydelen var preget av skipsrelatert virksomhet, sopp slipp, verft, brabenk og reperbane.
Bydelen hadde mange dårlige bygninger, og var preget av enkle kår og fattigdom.
Etter at Bakklandet på 70-tallet var truet av riving og sanering, har bydelen utviklet seg til et idyllisk og populært boområde
Bydelens grenser
Bydelen Bakklandet er området langs Nidelva, øst for Nidrosdomen og Trondheim sentrum. Etter at Bakklandet ble en populær bydel, forsøker meglerer og eiendomsutviklere å tøye bydelsgrensene. På denne siden ønsker vi å trekke den historiske linjen, og benytter derfor eldre kilder.
En av kildene er "Bakklandet sogn og kirke" 1715-1965, trykt i Johan Christiansens Boktrykkeri, Trondheim 1965. Her leser vi at beboere på Bakklandet sendte inn søknad til Kirkedepartementet om å skille ut sognet fra Strinda (som Bakklandet tilhørte).
Bakklandsentusiast, forfatter Birger Sivertsen, har bidratt med å finne kilder til de historiske grensene.
Sivertsen har også egne kommentarer, satt i parentes, i teksten som følger. På side 38 i "Bakklandet sogn og kirke", står det så:
"Sognets ytterkant mot øst gikk til Nonnegata, hvor en stor og vannrik bekk dannet skille mellom Trondheim by og Strinda herred. Det er en eldgammel skikk å la bekker danne grensen mellom gård og grend. Denne grensa var også sognegrensa mellom Lade og Bakklandet. Bakke gård - hvor biskop Peder Krog i sin tid bodde - han som ble far til sognet og kirka, lå altså i Strinda. Men det var ikke stort stykke av Nonnegatens område som hørte sognet til. Ikke før en var kommet oppi Kirkegaten- det daglige navn som har holdt seg opp gjennom tidene var Kirkesletten - så kom grensen
til å gå i midten av denne (altså midt i gata), bortover mot det nåværende menighetshus (det som idag er Bakke Bydelshus). Her bøyde den litt opp og gikk langs med forstøttningsmuren ved "Port Arthur", hvor den tidligere Møllenberg Skanse lå (altså UNDER muren). Etter å ha kommet bort i Krangata fortsatte grensen over Kristianstensbakken langs Brinken (altså over Bekkenjordet) og kom til Lillegårdsbakken, gikk ned denne til midt i gaten på Øvre Bakklandet, oppover mot foten av Vollabakken hvor den møtte en bekk som gikk rett ut i elven der Trondheim Jernindustri nå har sitt fabrikkanlegg. Alt det som lå utenfor tilhørte Lade Sogn (altså alt som er innenfor er Bakklandet)."
Kommetarer fra forfatter Birger Sivertsen:
* Sognet grense i Kirkegata medførte at de som bodde på øvre side av gata sognet til Lade kirke.
* Bekken det snakkes om i Volla-bakken er i dag for lengst lagt i rør, og går under det tidligere "Hjem for falne Kvinner" som Houchang Fathi har bygd på og gjort om fullstendig (Øvre Bakklandet 1, så vidt jeg husker).
* Nordens første industribedrift var Teglverket, som også tilhørte Bakklandet, og yttergrensene deres ble også Bakklandets yttergrenser. Hvorfor det ikke var tatt med i sognets areal skyldes at det ikke bodde noen folk der. Mot sør var Vollafallet grensen til Elgeseter, og der stoppet følgelig Bakklandet. Denne grensa er forresten sammenfallende med gårdenes områder.
Bakklandets historie
Maschius kobberstikk av Trondheim i 1674.
(Kilde Riksarkivet og Statsarkivet)
Bakklandet ble først bebygd tidlig på 1600-tallet. Sentrum av Trondheim hadde vokst seg stort, og behovet for å bygge utenfor elveløpet begynte å melde seg. Bakklandet ble da Trondheims første forstad.
Svenskene beleiret Trondheim i 1658, og brente ned det som var av bebyggelse på Bakklandet. I følge tegningen til høyre, fra 1674, var det kun spredt bebyggelse på den tiden. I 1681 ble bybroen bygd, og dette økte trafikken og mulighetene på Bakklandssiden av Nidelva. Stadige bybranner i trehusbebyggelsen var foranledningen til at Trondheim får sin faste brannordning i 1689, utarbeidet av ingeniør kaptein Friderich Pincier.
Brannproblemet førte til et forbud mot å legge til ved bryggene i Kjøpmannsgata, for skip som hadde åpen ild ombord. Det ble også forbud mot lagring av brennbare varer som tran, tjære og krutt. Datidens seilskip hadde behov for ild til matlaging og oppvarming, og behovet for lagring av brennbare varer var tilstede. Handelshusene satte derfor opp brygger på Bakklandet, og aktiviteten skjøt fart.
Tegner: Alf Lannerbäck, Kilde: Försvarsbild
I 1718 ble Trondheim igjen beleiret av svenskene, denne gang med Carl Gustaf Armfeldt i spissen. Bakklandet ble igjen fullstendig nedbrent, men denne gang var det norske tropper som brant ned forstaden, som et ledd i forsvaret av byen. Gjenreisningen skjedde raskt, og utviklingen fortsatte. I 1772 til 1780 ble gatene brolagt, og på den tiden var det 160 gårder og 14 brygger på Bakklandet.
Frem til midten av 1800-tallet sto Bakklandet administrativt utenfor byen, og forstaden utviklet seg til et yrende handelssted. Det ble etablert bedrifter som reperbane og skipsverft, slipp og kran i området. Skjenkesteder og bolighus fulgte etter, og uregulert som området var, ble gater og hus til der det var naturlig plass. Det var gjerne fiskere, håndverkere og arbeidere som bosatte seg i bydelen. Husene var små, og det var enkle kår. Også bryggene var mindre enn de i Kjøpmannsgaten.
Bakklandets økonomiske storhetstid var siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det var en mangfoldig industri her, med kaffebrenneri, støperier, skipsverft, mekaniske verksteder og hermetikk-produksjon. Det var mange håndverkere som både jobbet og bodde her. Vognmenn og visergutter fantes det flust av.
Nedre Bakklandet 1916 (kilde: Trondheim Byarkiv)
Fotograf ukjent.
Nedre Bakklandet 61 til høyre i bildet ved gasslykten.
Det var et yrende liv med handel og industri som satte sitt preg på bydelen. Men også kiosker, fiskehandlere, skreddere, salmakere, og bokbinderi.
Det var et tydelig sosialt skille mellom Kjøpmannsgata og Bakklandet, også langt ut på 1900-tallet, hvor byfolk hadde høyere status.
Fra 1960-tallet var bydelen truet av sanering. Ny innfartsvei til Trondheim var planlagt, og bebyggelsen på Bakklandet måtte bort. Det var stort engasjement for å bevare den gamle bebyggelsen, og ildsjeler sto i spissen i kampen mot kommunen. Deres engasjement førte ikke til umiddelbar seier, men kommunen har aldri gjennomført planene.
Fra 1970-årene har bebyggelsen blitt restaurert, og Bakklandet fremstår i dag som en svært idyllisk bydel, og mange turister tar turen hit. Kampen for bevaring har vist seg å være svært viktig, og i dag er det hoderystende en tenker tilbake på de kommunale planer. Uavhengig av politisk farge, er alle Trondhjemmere stolte av denne bydelen, og viser den gjerne frem for besøkende.
Kampen om Bakklandet sto i all hovedsak på 70-tallet. På den ene siden sto Trondheim kommune, som siden tidlig på 50-tallet hadde planer om å gjøre Bakklandet om til et effektiv veisystem for Byen. På den andre siden sto velforeningen og bevaringstilhengere.
Bevar Bakklandet
Viktige hendelser
◊ (1966.10.27) "Hovedtrafikkåre og trafikkterminal på Bakklandet? Interessant plan i forbindelse med prinsippforslaget til byutvikling. Finn Kleven foreslår ny forbindelse motorvei øst / motorvei syd og tunneltilknytning av Bynesveien til det nye ringssystemet av hovedveier."
◊ (Adresseavisen 1967.03.31). "To hus av gammel opprinnelse står for fall på Øvre Bakklandet. Det er Trondheim Jernindustri som river uverdige menneskeboliger bygget for knappe 100 år tilbake. De fjernes nå til fordel for parkeringsplass til ansattes biler. De to tømmerhusene vil gi plass til biler i to rekker, og plassen vil dermed bli langt bedre utnyttet enn den er i dag."
◊ (1972.07.13) "Generalplan for Trondheim må nå bli sluttbehandlet. Uforsvarlig med lenger utsettelse." .
◊ (1974.05.11) "Nær katastrofe for Nedre Bakklandet. Vindstille og kjempeinnsats av brannvesenet hindret brannen i å spre seg."
◊ (1974.12.12) "Bakklandsforbindelsen vil bli ferdig til 1981."
◊ (1976.03.24) "Nå må vi snart få klar beskjed! Beboerne er i ferd med å miste tålmodligheten - hva skal skje med området?"
◊ (1976.09.01) "Kommunen kaster ut "leieboerne". Øvre Bakklandet tømt for inventar og avlåst."
◊ (1977.05.13.) "Avgjørelse om Bakklandstangenten faller neppe i år."
◊ (1977.09.19) "Innflyttingsaksjon på Bakklandet."
◊ (1980.10.16.) "Bakklandets fremtid sikret. Vekst og velstand tonen i Bakklandsutredningen." ◊ (1987.08.27.) Dette er datoen for da den nye reguleringsplan ble vedtatt. Og motorveispøkelse endelig tatt ut av planene. Hurra!
Kommunen ble i stor grad styrt av Arbeiderpartiet og Høyre i denne perioden. AP's innsats for gjennoppbygging etter krigen, ble vidreført på seksti og søttitallet, men da med modernisering og tilrettelegging for økt velstand, som ledestjerne. I disse gode intensjoner, lå det også en forstålse for at noe måtte ofres på fremgangens alter.
Bevaringstanken var ganske fjern, og de som hevdet noe annet ble sett på som sand i maskineriet. AP fikk god støtte fra Høyre i dette, og bystyret var nokså samstemt. Vi hadde ikke tid til å bevare, vi skulle modernisere og tilpasse oss den rivende utviklingen i verden. Amerikanerne satte folk på månen i 1969. Hvem brydde seg vel om gamle hus? Et vanlig synspunkt blant politikere og Trondheimsbefolkning var "Riv sjiten!"
Bevaringstilhengerne var gjerne beboere, velforeningen, samt entusiaster. God støtte var det å hente hos det voksende "suffer-miljøet"(SUF= Sosilaistisk ungdomsfylking). Sufferne var politisk på ytre venstre, og på slutten av sekstitallet beryktet som markante politiske aktivister.
Det første organiserte initiativ til å ta vare på bydelen, kom fra "Miljøgruppa på Bakklandet" i 1971. Miljøgruppa var forløperen til Bakklandets og Lillegårdsbakkens Velforening. Målet deres var å bevare Bakklandet som boligområde. Mange i området bodde i ganske falleferdige hus, men bokostnadene var overkommelige. Også studenter tok del i bevaringstanken, selv om de bare bodde i byen for en begrenset periode.
Husokkupasjoner ble benyttet som et virkemiddel for å forhindre riving. Velforeninga tok initiativ til å flytte folk inn i de tomme husene. Det forhindret at hjemløse benyttet husene som nattlosji, og at husene forfalt ytterligere. Det ble hevdet at kommunen bevist lot husene stå tomme, for at forfallet skulle forsterkes. Velforeningen bidro til at hus ble satt i stand på dugnad, for å hindre at forfall ble brukt som argument for riving.
(Adresseavisen 1975.06.19)
"Nok en bygning på Bakklandet ble revet i går kveld. I løpet av et par kveldstimer hadde en bulldoser og en gravemaskin jevnet Nedre Bakklandet 43 med jorden, og to lastebiler fjernet hurtig restene. Alt i januar vedtok bygningsrådet rivingstillatelsen for dette bygget. Både Samarbeidsgruppa for Natur og Miljøvern og Velforeningen for Bakklandet protesterte den gang mot vedtaket. De mente huset var fullt brukbart og at kommunen ville rive det bare for å gi plass til motorveien. Protesten ble ikke tatt til følge med den begrunnelsen at disse foreningene ikke hadde rettslig klageinteresse i denne saken. Det siste året har huset stått tomt, og naboene kunne fortelle at det har vært tilholdssted for tilfeldig besøkende. For ikke lenge siden brant huset ved siden av, og i nabolaget var det frykt for at også dette ville begynne å brenne,....Huset var bygget i hel tømmer og rivingsarbeiderne kunne fortelle at det ikke var særlig råttent." .
Stort sett var det kommunen som stod for rivingen av gamle trehus på Bakklandet. Hus som ikke ble revet, ble ofte stående tomme, uten strøm eller vann, men åpne for hvem som helst som ville bruke husene som nattlosji. Flere av husene ble brannherjet og senere revet. Det ble derfor spekulert i om en pyroman var på ferde. En populær revyvise fra UKA-69, "Pyromanen", harselerte med at kommunen hadde ansatt en pyroman som skulle gjøre kommunens saneringsplan lettere å realisere (Studentenes Interne Teater 1969). De ansvarlige i kommunen så neppe de hyppige brannene på Bakklandet som noe stort tap. Skadene trengte ikke være særlig omfattende før rivingsmannskapet var på pletten (Stugu 1997a:163).
Fra nummeret "Pyroman".
Torfinn Carlsen synger som den lystige kommunale pyroman.
Med: Torfinn Carlsen fra Uka 1969 “Prinkipo”.
På høyre side av gata, er det et rødt merke ved Nedre Bakklandet 43 og 45. Begge revet av kommunen, etter brann i ubebodde hus. Røde merker også til venstre, NB 24 og 26. Revet etter brann
Dato / Date: 1973Fotograf / Photographer: Birgit Piene (1902-1989) Kilde: Trondheim Byarkiv
I dag fremstår Bakklandet som en idyllisk bydel og med gode boforhold. Den har blitt en av byens viktigste turistattraksjoner, og er kjent langt ut over landets grenser. Trehusbebyggelsen i Trondheim regnes i dag som en av Europas viktigste. Målet til aktivistene ble nådd, men med en bismak: I dag er Bakklandet så attraktivt at boligprisene har skutt i været, og dermed ekskludert mange fra å bo der
Kilder:
- Svært mye av teksten i dette avsnittet er hentet eller omskrevet fra Dag Kittang's glimrende avhandling om "Trebyen Trondheim". Interesserte anbefales å lese denne i sin helhet.
- Gateavisa - Opprør mot folkevalgte vandaler av Edward Mogstad
- SIT (Studentersamfunnets interne teater) uka-revy
Tatjana Zaitzow
Tatjana Zaitzow kom til Trondheim som arkitektstudent, og var ferdig utdannet i 1966. Hun bosatte seg og arbeidet i Trondheim etter studiene. I 1978 dannet Tatjana "Petrusjka Teater", et dukketeater som ble kjent lagt utenfor byens og landets grenser .
På 70-tallet bodde hun i Skansegata, og var aktiv i kampen for å bevare Bakklandet. Hun var med i redaksjonen for Bakklands-avisa, og hadde ansvaret for layout. Tatjana krydret avisen med små og store tegninger, som satte sitt preg på utgivelsene.
Hun forteller til Bakklandet info at det var artig å få et gjensyn med de gamle Bakklands-avisene, som er lagt ut på Velforeningens nettside(Klikk her). Bakklandet.info gjengir her en del av tegningen, med tillatelse fra Tatjana.
Bakklandsdagene
Foto-glimt fra Bakklandsdagene 2011:
"Who's the mama and the tender three", inntok Bybro-scenen på lørdag klokken 13. (FOTO: Espen F. Eid ©)
Foto-glimt fra Bakklandsdagene 2012:
Bakklandets Allsidige Selskap har mange besøkende under Bakklandsdagene.
(FOTO: Espen F. Eid ©)
Astri trivdes godt under Bakklandsdagene på Sandaunets plass. Her fikk hun besøk fra lokalt publikum, men også fra turister fra hele verden. (FOTO: Espen F. Eid ©)
Krana var full av liv under Bakklandsdagene. (FOTO: Espen F. Eid ©)
Fargerike Bakklandsdager. (FOTO: Espen F. Eid ©)
Bakklandets Bursdag ble første gang arrangert i 2022. Det ble forsøkt også i 2021, men Covid-pandemien satte en stopper for alle sosiale arrangementer.
Solvor Leistad driver Bakklandets Allsidige Selskap i egen hage.
Her er det stor kunstnerisk aktivitet, både i forkant av, og under Bakklandsdagene. (FOTO: Espen F. Eid ©)
Sasha tar livet med ro, selv om det er travle dager rundt henne. Alle på Nedre Bakklandet kjenner Sasha. (FOTO: Espen F. Eid ©)
Heste- og ponniridning var nytt av året, og ble populært hos
"Trondhjems-pian". (FOTO: Espen F. Eid ©)
Bakklandets Skydsstation - et populært sted å kose seg.. (FOTO: Espen F. Eid ©)
På Bakklandet nyter man livet..... (FOTO: Espen F. Eid ©)
RETRO TULL serverte lettfordøyd sang og moro, på veldig sjarmerende vis. (Foto: FOTO: Espen F. Eid ©)
Bursdagen kom i gang på et initiativ fra Espen F. Eid. og BLV og mange flere engasjerte seg etter hvert. Arrangementet har en tydelig lokal forankring i bydelen. “For og av Bakklendinger.”
Bilder kommer…
Øvre Bakklandet - Bakklandsdagene 2012 . (FOTO: Espen F. Eid ©)
Anthony Hope leverte tett poprock av godt merke. Denne gjengen finslipes nå på LIPA (Paul McCartney - skolen), og vi vil sikkertt høre fra de igjen. (Foto: FOTO: Espen F. Eid ©)
Bakklandets Bursdag
Det er fokus på lave kostnader og sosial profil. Først og fremst skal bydelens beboere får en mulighet for å møte hverandre, bli bedre kjent og gode naboer. Naboskap er viktig i en tettbygd bydel.