Nygata 14

Nygata 14 er det røde "Kortmann-huset med den tilhørende bryggen i bakkant mot elva..(Foto: Espen F. Eid ©) Mars 2012

Tekst av Sverre Lilleeng:

Like før forrige hundreårsskifte kom en innflytter fra Nederland til Trondheim. Etter en tids opphold i byen startet han opp en liten bedrift i en brygge i Bakklandets Nygate (nå Nygata). Denne innflytteren, L.A. Kortman, hadde merket seg at det var stor etterspørsel etter vaskemidler, og han konsentrerte seg i begynnelsen om framstilling av soda.
Omsetningen ble etter hvert så stor at bedriften måtte utvide produksjons- arealet med en brygge nr. 2. Huset framfor bryggene, Nygata nr. 14, ble også tillagt bedriften som kombinert bolig og kontorlokale.

På den andre siden av gata lå en annen velrenommert bedrift, Bakklandets Støperi og mekaniske Verksted. Dette verkstedet var arbeidsplass til mange bakklandsbeboere, og virksomheten spente fra allslags mekanisk reparasjonsarbeid til produksjon av blant annet kirkeklokker. Det var kanskje som leverandør av sine særs fint avstemte kirkeklokker verkstedet ble mest kjent. Dessverre ble denne bedriften, som ga levebrød til godt over 100 personer, nødt til å instille sin allsidige virksomhet i 1926. Da gikk Handelsbankens konkurs, og det rev grunnen unna den veldrevne arbeids- plassen.

Til venstre Nygata 15, til høyre Nygata 14. Fra Byantikvarens negativsamling. Fotograf: Ukent. År: Trolig 1981, høst. Kilde: Trondheim Byarkiv

Kortmanns fabrikker
Kortmans fabrikker, som på dette tidspunkt hadde utviklet stadig nye produkter, treng- te mer plass og kjøpte bygningene til det nedlagte mekaniske verkstedet og bygde dem om til sitt formål. I tillegg kjøpte fabrikken et par bolighus med fasader mot Nedre Bakklandet. I et av de husene bodde skøytekongen Hjalmar Andersen en tid, mens han jobbet som sjåfør for Kortman. Og her var det at Hjallis, som allerede var blitt en fetert person, en gang fikk besøk av en skoleklasse sørfra, som ville se premiesamlingen til sin store helt. Men leiligheten til

Hjallis med familie sin leilighet var så liten og trang at han måtte slippe elevene inn gruppevis.
Blant annet vaskepulver, skosverte og eddik ble etter hvert en del av produksjonen ved Kortmans fabrikker. Særlig høstet vaskepulveret stor anerkjennelse som et kvalitetsprodukt. Likevel ble nok fabrikken etter hvert mest kjent for stearinlysene, og da særlig juletrelysene, som ble spredt landet rundt i sine pappesker påtrykt den hilsende flosshattmannen.

Juletrelys
I mellomkrigsårene var nettopp den nyinnkjøpte pakken med juletrelys fra Kortman et startsignal for selve julehøytiden. Særlig for ungene var det stor stas å sette de fargeglade nylysene i klypene, etter at stumpene fra året før var fjernet. Og disse lysstumpene kunne brukes til litt av hvert, blant annet til å vokse skiene med. Riktig avansert var det å smelte sammen stearinlys og gamle grammofonplater. Det ble en skismurning som ga maksimal glid på allslags føre. At den samme smurningen ga null feste i motbakke, betød mindre,

all den stund det viktigste var å suse utfor etter mønster av Trysil-Knut. Mange minnes nok ennå med vemod sin barndoms jul med de levende tente lys på juletreet og den særegne blandingslukten av granbar og stearin, og kan ha problemer med å godta de livløse elektriske etterligningene.Etter krigen ble juletrelys av stearin mer og mer fortrengt av elektriske lys, noe som sikkert forebygget mange branner i jula. Men fabrikken økte i stedet produksjonen av større lys til å sette i stake. Omsetningen ble imidlertid dårligere og dårligere, og mot slutten av 1960-årene fant daværende driftsleder

Men bedriftens status var sterkt redusert.

Heldigvis var det et ektepar som så mulighetene til å
gjenopplive det gamle firmanavnet, og som fikk sikret seg retten til å bruke mannen med hatten som varemerke. Ekteparet Søyseth begynte forsiktig. De startet opp i et lite lokale på Øvre Bakklandet, hvor skiltet med teksten Kortmans Lysutsalg og den blide hattmannen vekket varme minner hos folk som hadde opplevd Kortman-fabrikkens storhetstid. Mens det nye firmaet til å begynne med tok inn lys fra Balstad for salg, begynte det litt etter litt å produsere lysene selv.

Balstad ingen mulighet til å opprettholde produksjonen i Nygata. Han flyttet til Asker, hvor han startet opp på nytt under firmanavnet Balstad lysfabrikk.

Hattmannen
Så skulle vi tro at nå var eventyret ute for den tradisjonsrike fabrikken med den karakteristiske hattmannen som varemerke. Riktig nok ble det fra
Nygata enda noen år solgt lys, som var levert fra Balstads lysfabrikk i Asker. Og det gamle firmamerket var fremdeles å se på veggen til nr.14.

Snart ble lokalet på Bakklandet for lite, og firmaet flyttet til større lokaler i Nedre Møllenbergs gate. I dag holder det til i to hus der. Og nå markeres det klart og tydelig at firmaet ikke lenger bare er et lysutsalg, men også fullt og helt selvhjulpen produsent. Kortmans Lysfabrik AS står det å lese over vinduene til det ene av husene. Og her lages det lys i alle farger og et utall av fasonger, som leveres til salgslokalet i huset ved siden av. Og nå virker det som «Nye Kortman» riktig er i ferd med å vokse til gamle høyder. Lysfabrikken har nemlig sikret seg et nedlagt småbruk i Åsen i Nord-Tøndelag,

og her har den lagt opp til virkelig stordrift. Herfra leveres lys til fjern og nær. Og i Åsen har firmaet ved siden av lysproduksjonen også startet opp bakeridrift. Derfor kan lysutsalgene både i Nedre Møllenberg gate i Trondheim og i Åsen i Nord-Trøndelag også tilby nybakte kaker i sitt sortiment.

Men på veggen til den nyoppussede Nygata 14 løfter den blide kortmannen galant på flosshatten, og minner oss om at det var her det begynte.

Kilde: Byavisa / Byhistorie

Dato: 1956  - WikiStrinda: Kortmanns fabrikker  -
Eier: Trondheim byarkiv